Soppturer i skog og mark er en populær avkopling for mange, både barn og voksne. Her i landet har vi store friarealer, der det vokser mengder av sopp, og alle har rett til å plukke. Hvilke sopper som kommer varierer fra år til år. Ett år kan det være store mengder med steinsopp i skogen, mens det neste år er fåresoppen som slår til. Dette med den store variasjonen fra sesong til sesong, avhengig av nedbør, temperatur etc., er noe av det som gjør det spennende med «soppjakt». Utstyr til soppsanking er en egnet kurv, kniv og pensel, samt en eller flere soppbøker. Sopparter man kjenner bør renses i skogen. Ta kun med faste, friske sopper, uten larver (mark)!
Når soppen er kommet i hus, bør den finrenses snarest mulig. Den skal helst ikke vaskes, til nød skylles raskt i rennende, kaldt, vann. En viktig forutsetning er at man kun plukker friske og unge sopper. Nybegynnere har visse problemer med å se om en sopp er ung og frisk eller gammel og «bedervet». De gamle soppene bør få avslutte sitt «liv» i skogen!
Til de fleste retter vil det være best å skjære soppene i små biter; skiver eller terninger. Vanlig koke-/steketid for sopp er 15-20 minutter. Til stekt/stuet sopp legges soppen i middels varm panne. Etter kort tid kommer det væske (kraft) ut av soppen. La soppen koke i væsken til den er dampet inn. Deretter has smør eller matolje i. Soppen stekes ferdig og saltes/krydres. Til slutt tilsettes fløte.
Hvis man finner store mengder sopp, kan den tas vare på ved frysing, tørking eller salting. Sopp som skal fryses gis et oppkok i egen væske (kraft), før den fryses inn i kraften, i passende porsjoner. Ved tørking bør soppene skjæres i ganske små biter og tørkes, under rikelig tilgang på varm luft (tørkeapparat eller vifteovn).
Gode matsopper:
MATBLEKKSOPP (Coprinus comatus)
Hatt: 5-12 cm høy og 2-6 cm bred, hvit, skjellet.
Skiver: Frie, først hvite, så rosa, til slutt svarte, som løser seg opp i «blekk». Svarte sporer.
Stilk: 10-15 cm høy og ca. 1 cm tykk, glatt og hvit, med ring.
Voksested: Vokser i grupper, på fete gressmarker etc.
Merknad: En av «Fem sikre sopper». NB! Kan forveksles med grå blekksopp, som er grå og har en annen hattfasong.
FURUMATRISKE (Lactarius deliciosus)
Hatt: 5-10 cm, oransje, noe sonet, først hvelvet, senere noe traktformet.
Skiver: Tilvokste til noe nedløpende, blekt oransje.
Stilk: 4-8 cm høy og 1-2 cm tykk, blek, med oransje groper.
Voksested: Mykorrhiza med furu, helst på kalkrike steder.
Merknad: En av våre «Fem sikre sopper». NB! Dobbeltgjenger er granmatriske, som ikke regnes for å være like god.
MANDELKREMLE (Russula integra)
Hatt: 5-15 cm, først hvelvet, senere utbredt og noe nedsunket, varierende farger i rødt og brunt, ofte mørkere i midten.
Skiver: Først bleke, etter hvert okerfarget av sporene. Tverrårer mellom skivene.
Stilk: 4-10 cm høy, ca. 2 cm tykk og hvit.
Voksested: Næringsrik barskog, helst kalkrikt.
Merknad: Flere kremler, både milde og skarpe, er ganske lik mandelkremlen.
KANTARELL (Cantharellus cibarius)
Hatt: 3-12 cm, gul, kjøttfull, traktformet.
Ribber: Gaffelgrenet, tykke og nedløpende ribber/årer.
Stilk: 3-10 cm høy og ca. 1 cm tykk, gul.
Voksested: I skog, helst bjørk, men har mykhorrhiza med flere forskjellige trær, over hele landet.
Merknad: En av våre «Fem sikre sopper». Falsk kantarell er nokså lik, men denne har skiver, tynnere kjøtt og er oransje.
TRAKTKANTARELL (Craterellus tubaeformis)
Hatt: 2-6 cm, tynn, dypt navlet, bølget, gulbrun til gråbrun.
Stilk: 4-8 cm høy og 0,5-1 cm tykk, gul til brungul, hul, glatt, ofte flat.
Voksested: På fuktige steder i barskog, men også i løvskog, vanlig nord til Nord-Trøndelag.
Merknad: Forekommer ofte i store mengder, sent på høsten. Lett å tørke. Gul trompetkantarell er ganske lik.
STEINSOPP (Boletus edulis)
Hatt: 5-20 cm, hvelvet, varierende brunfarge, hvit kant. Rør: Først lyse, senere gulgrønne.
Stilk: 5-15 cm høy og 2-6 cm tykk, jevntykk til oppsvulmet, blek brun, hvitt årenett øverst.
Voksested: Bar- og løvskog, over hele landet.
Merknad: Steinsopp er den mest ettertraktede matsoppen i Syd-Europa. NB! Ung gallerørsopp kan lett forveksles med steinsopp, men den har vond smak.
FÅRESOPP (Albatrelleus ovinus)
Hatt: 5-15 cm, hvit, hvitaktig til blek gråbrun.
Porer: Hvite, blir gulgrønne ved berøring og når soppen blir gammel.
Stilk: Hvit, ofte kort, ujevn og sidestilt.
Voksested: Vanlig i eldre moserik granskog, nord til Nordland.
Merknad: Fåresoppen er en av våre «Fem sikre sopper». Den blir gulgrønn ved tilberedning og berøring. NB! Franskbrødsoppen er ganske lik, men den blir ikke gulgrønn ved berøring eller tilberedning.
RØDGUL PIGGSOPP (Hydnum rufescens)
Hatt: 3-7 cm, rødgul, bølget kant.
Pigger: Lyse og skjøre.
Stilk: 2-7 cm høy og ca. 1 cm tykk, gul.
Voksested: Løv- og barskog, i hele landet.
Merknad: Blek piggsopp (Hydnum repandum) er meget lik, men lysere og kraftigere. Vanlig i gammel granskog. Disse to er blant våre «Fem sikre sopper»; har ikke giftige dobbeltgjengere.
STUBBESKJELLSOPP (Pholiota mutabilis)
Hatt: 3-6 cm bred, først halvkuleformet, senere utbredt, glatt, hygrofan, som fuktig brun, som tørr gul.
Skiver: Tilvokste til noe nedløpende, først bleke, senere kanelbrune. Brune sporer.
Stilk: 4-10 cm høy og 3-10 mm tykk, blek øverst, brunere nedover og fint skjellet under ringen.
Voksested: Vokser i knipper på død bar- og løvved.
Merknad: Stilken er trevlet og seig og benyttes derfor ikke. NB! NB! - Den giftige flatklokkehatten er meget lik.
RIMSOPP (Cortinarius caperatus)
Hatt: 5-12 cm, først nesten rund, senere hvelvet, tørr, blek oker til lærfarget, melet (pruinøs).
Skiver: Tette, sagtakkete, først lyse, senere kanelbrune (av de brune sporene).
Stilk: 5-13 cm høy og 1-2 cm tykk, lys, med ring som løsner lett.
Voksested: Løv- og barskog, over hele landet. Meget vanlig i fjellbjørkeskogen.
Merknad: Kan lett forveksles med enkelte slørsopper.
Høst = Sopptur
Høst = Sopptur
Gode matsopper:
GOD SOPPTUR